Hvordan komme seg til Stavern
Fra Oslo
Bil:
Kjør E18 mot Drammen, ta av til Larvik og følg skilter til Stavern. Tid: 1 time 45 minutter
Tog:
Ta tog (i retning Skien) til Larvik. Fra togstasjonen i Larvik går det rutebuss (01 mot Stavern - Kysthospitalet) ut til Stavern. Tid: 2 timer 30 min
Buss:
TIMEkspressen linje 14 kjører flere ganger daglig fra Oslo til Stavern. Tid: 2 timer 40 minutter
Staverns historie
Kjært barn har mange navn sies det, og Stavern er intet unntak: Norges smilehull, verdens navle, solkysten, kunstner byen ved havet, Norges fineste og minste by. Ja, vi vet å skryte på oss,vi staværinger, men det er vanskelig å gjøre noe annet når vi tross alt har 400 soldager i året, 8 campingplasser, Norges lengste kyststi på 35 km, og en 10-dobling i innbyggertall om sommeren. I tillegg har vi, ikke én, men 5 stavernsanger, og man er ikke en ekte staværing før man i alle fall kan én hel sang på rams. Nevnte vi at Stavern har en egen farge? Stavernsgul.
Stavern har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Fra 1200-tallet ble Stavern beskrevet som et fiskersted med god havn. Senere fikk stedet losstasjon og utviklet handel og stor skipstrafikk. Stedet fikk ytterligere betydning da Ulrich Frederik Gyldenløve bygde Stavern Fort på Citadelløya på 1600-tallet og flåtestasjonen og galeiverftet for marinen ble flyttet fra Lagmannsholmen i Kristiansand til Stavern omkring 1758.
Stavern Fort på Citadelløya
Den militære aktiviteten i Stavern begynte altså med byggingen av Stavern Fort på Citadelløya fra 1675 til 1679. Fortet ble en viktig base for Tordenskiold og hans flåte under den store nordiske krigen fra 1709 til 1720 og var et sentralt punkt for sjøtrafikken til og fra Danmark i denne perioden. Det eldste bygget i anlegget, Kruttårnet har en karakteristisk arkitektur og er i dag en kjent turistattraksjon.
Dette er øya vi planlegger å besøke mellom vielsen og middagen, dersom været tillater det.
Fredriksvern Verft
Vinteren 1748–1749 besluttet Fredrik V å bygge et nytt galeiverft og en hovedstasjon for orlogsflåten i Norge. Stavern ble valgt/trakk det lengste strået.Byggingen startet i 1750, og Fredriksvern Verft er Norges første hovedstasjon for marinen. Anlegget hadde militær aktivitet frem til 2002. Stasjonen hadde omfattende festningsverk, voller, vollgraver og mange bygninger. Det meste stod ferdig i 1758. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen (1751), vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.
Steinbrakka, der bryllupsmiddagen og kvelden skal tilbringes, ligger også innenfor murene til Fredriksvern Verft. Steinbrakka er fra 1752 og ble opprinnelig kalt ”Det murede magasin”
Blokkhusene
I Stavern er to blokkhus (Nordre og Søndre blokkhus) lett synlige, der de står på byens to høyeste koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft. Blokkhusene var kombinert utkikksposter og skytestillinger. De tre blokkhusene befant seg på høydene Hestehaugsbjerget (i dag Vardefjell/Kakenfjellet), Kirkebjerget og Wabjerget (i dag Signalen).
Det søndre blokkhuset ligger rett over huset til brudens foreldre
Brakkene og pumpeparken
Verftet og tilhørende forsvarsanlegg krevde en stor bemanning av offiserer, mannskaper og håndverkere. Derfor ble det utenfor selve verftet bygget et boligkompleks med hele ni store, toetasjes boligbrakker i laftet tømmer med totalt 118 leiligheter. Den første brakka sto ferdig i 1751, og i 1754 var åtte brakker ferdige. Det ble bygget totalt elleve brakker, men kun fem gjenstår i dag. Hver brakke hadde felles uthus med doer og vedskjul, og felles bakerovn i kjelleren. Her var det så trangt at det står i reglementet for ansettelse av bakere at de måtte være ekstra tynne og ikke over 150 cm høye. Opprinnelig var alle hus rødmalte, for rød var den billigste fargen. I dag er de gjenværende bygningene malt i Stavernsgult, men unntak av annekset som fortsatt er rødt.
Den store brakka i sør, Brakke 4, kalles nå ”Det gamle rådhuset”, og er den største av de gjenstående brakkene. Den og ”Annekset” i sør sto ferdig i 1753. I Annekset finner man landets første gymnastikksalen fra 1817, fortsatt intakt. I dag brukes den hovedsakelig til kunstutstillinger.
Vannposten i Stavern (Pumpeparken) som ligger i sentrum av de gjenværende brakkene ble anlagt i 1792. Pumpene er det eneste eksemplet vi har i Norge på symboliserende utforming av "vannkunsten" etter mønster fra antikkens Roma. Vannet fra pumpene var byens drikkevann, ble brukt ved brannslukking og selvfølgelig til det dagligdagse renholdet av byens beboereStedet ble derfor et naturlig samlingspunkt for befolkningen. Fremdeles er Pumpeparken et yndet samlingspunkt ved store begivenheter som 17.mai. Dette er et av de best bevarte vannkunstanleggene i Norge.
Stavern kirke
Utenfor vollene til Fredriksvern verft ble Norges første garnisonskirke (1756) bygget, Stavern kirke. Den er et særpreget bygg i rokokko, og det er i nettopp denne kirken Julie og Joakim skal gifte seg.
Kirken er som sagt den første garnisonskirken i landet, og ble innviet i 1756. Med sin virkningsfulle fremheving av de vesentlige detaljer og fine former regnes den i dag som en verdig representant for norske kirkebygg fra rokokkoperioden.
Stavern kirke har røde og gule vegger i rokokkostil, og er dermed svært spesiell i sitt utseende. Utvendig er det mørkeblå, glassert takstein. Over inngangsdøra er Fredrik Vs speilmonogram i rokokkostil og det utvendige uret fra 1756 må trekkes opp av kirketjeneren to ganger i uka.
Gulvet i kirken er lagt i murstein med fiskebensmønster og formet som et kors. Alteret i kirken peker mot vest, noe som er veldig uvanlig. Skikken var at alteret skulle ligge mot øst slik at menigheten kikket i retning av soloppgangen; et bilde på oppstandelsen, Fordi man ville slippe å gå rundt kirken for å komme inn, fulgte man likevel ikke denne regelen, og bygget alteret pekende vestover. Typisk staværinger! Altertavlen, i to etasjer, er bevart fra den gang kirken ble innviet i 1756. Motivet er korsfestelsen.
I tillegg er kirken utstyrt med nittigraders rette benker - også kalt "pinebenkene". Disse kunne slås ned om kirken i krigssituasjon skulle brukes som lasarett. Så det er bare å glede seg.
Foran Stavern kirke finner man et krigsminnesmerke (fontenen) for de 13. falne sjøfolkene fra Stavern som døde under andre verdenskrig. Den er laget av Ørnulf Bast, morfaren til brudens forlover Kristin
Minnehallen
Stavern er innehaver av to minnesmerker for falne sjøfolk, krigsminnesmerket foran Stavern kirke som ble nevnt ovenfor, og Minnehallen, Norges nasjonale monument over falne sjøfolk fra første og andre verdenskrig. Monumentet er formet som en pyramide og skal representere et sjømerke og en varde. Den er oppført av granittblokker som ble uthogd fra fjellet like ved. Den ble innviet av kong Haakon VII i 1926.
Andre severdigheter i Stavern
Stavernspiken
Nok en kjent statue laget av morfaren til brudens forlover, Ørnulf Bast.
Tordenskiold statuen
Statuen er laget av Gustav Vigeland og kjøpt til Stavern av Fredriksvern Sparebank i 1934 som en gave til Stavern Kommune. . Statuen står på en høyde og skuer ut over Citadelløya og videre ut mot havet.
Sjektehavna
I Stavern finner man en helt egen liten havn dedikert til tresjekter. Det er et vakkert syn, og vel verdt et besøk.
Kunstutstillinger
Stavern er som kjent en kunstnerby, noe som blant annet vises av antallet gallerier og utstillinger det er å finne, spesielt påske og sommertider.
Glade dager i Stavern
Er et kulturelt arrangement som pågår hele sommeren i Stavern. . Dette gjøres i samarbeid med næringslivet, foreninger, enkeltpersoner og organisasjoner. Daglig spilles det musikaler, cabareter og teaterforestillinger for både barn og voksne, samt konserter og kunstutstillinger. I tillegg arrangeres det for eksempel veteranbilløp, marked, Stavernsfestivalen, matfestivaler etc. I år starter glade dager i Stavern 21. Juni, og dette er det 26. året det arrangeres.
Mølen
Ligger ikke i Stavern, men ute ved Nevlunghavn (som også er et vakkert sted vel verdt et besøk). Mølen er del av endemorenene fra istiden, og er kjent for sine mange og store gravrøyser med en karakteristisk rygg av store rullesteiner. Mølen er også rasteplass for trekkfugler med hele 316 forskjellige fuglearter observert.